Vi ønsker selvsagt å avle en løpshund som vi kan vinne løp med ;-) Men det er mange faktorer som spiller inn på dette, og i tillegg mange faktorer vi trenger for at hundene skal fungere sammen med oss der vi bor og som skal passe med vår kjørestil. Som regel kan man heller ikke få alt i et kull, og må derfor selektere for noen få egenskaper som er viktige å få frem i akkurat dette kullet, enten fordi den tiltenkte moren har visse egenskaper vi virkelig trenger, eller fordi hun kanskje nettopp mangler noe som ville komplettert henne fullstendig som løpshund i mellomdistanse.
Vi ønsker hunder som først og fremst er rolige i hundegården. Både i forhold til våre naboer, men også fordi vi ikke orker å leve med masse bråk hele tiden. Derfor avler vi stort sett ikke på bråkmakere. Vi ønsker hunder som er middels store (noen vil kalle dem små ;-)), da vi ser færre skader på disse enn på de større hundene. For øyeblikket har vi vel fler som ligger under ønskemålet på størrelse enn over, men siden disse er noen råtasser av noen lederhunder har de fått bli. Og her følger kanskje vårt største avlsmål - vi ønsker så mange lederhunder som mulig i hundegården og strever etter å få en høy prosent av lederhunder i hvert kull.
Sykdom er selvsagt noe vi forsøker å unngå, og vi har vært heldige og hatt lite sykdom på våre hunder. Det vi har hatt mest av er forkalkninger/belastningsskader på eldre hunder, men dette var først og fremst på de store hannhundene fra det første kullet. Vi har vært veldig heldige og hatt friske hunder å starte avlen med, og de hundene vi har kjøpt inn i kennelen har også for det meste vist seg å være fysisk sunne.
Kull #1: Vel - strengt tatt hadde Bjørn allerede hatt to kull på dette tidspunktet, et planlagt og et meget lite planlagt, men iom at ingen hunder fra disse kullene har gått videre i avl noe sted (som vi vet om) så velger jeg ikke å ta med noe særlig informasjon om dem her. Men det beste kullet var det uplanlagte ;-)
Det første kullet vi hadde var etter Bjørns meget gode, meget stabile og utrolig sterke Whisky. Hun var en hund med stort hjerte, som gjorde alt for flokklederen sin (og veldig lite for meg), og som Bjørn lånte ut og nesten ikke fikk tilbake etter en tur på Hardangervidda med en meget velkjent nordiskkjører ;-) Men når han fikk spørsmål etter sin første løpsseier hvem som var den beste hunden på spannet og han pekte på pelsdotten som sto foran ble han møtt med høylytt latter og gjentatt spørsmål - for noe syn for øyet for en hundekjører var hun nok ikke. Hun hadde linjer fra Susan Butcher, noen mener hun kan ha vært en såkalt wooly husky, men vi vet at hun ihvertfall var et unikum som lederhund! Bjørns veterinærkompis tipset oss om to hannhunder fra en kjent sprintkjører som het Egil Ellis, og etter nøye vurdering ved hjelp av hans førstehånds erfaring, bilder og Ellis' egne uttalelser landet vi på Mike, halvingen som senere har vist seg å sette stort preg på sprint og mellomdistanseavl. Og dette kullet ble kanon, vi fikk sju valper, beholdt fem selv (dvs jeg kjøpte en og Bjørn beholdt fire), solgte en (Zappa) til Marit Stratton og en (Connie) til Bård Kjønsberg. Av de sju gikk fem som lederhunder, tre har gått Femundløpet (bare Connie har fullført - som leder, Baileys tatt ut pga skade og Zappa pga kulde), fem har NM-gull i mellomdistanse (Zappa for Marit Stratton) og de tre tispene pluss Tiger er brukt i avl med supre resultater. Felles for dem var deres sinnsyke arbeidsmoral, ekstreme intensitet og de var veldig styrbare og gode kommandoledere.
Kull #2: Vi hadde ikke noe kull etter Whiskys eneste kull, og plutselig fant vi ut at hundene begynte å bli gamle og det ble litt hast med å få inn nytt blod for å kunne ha et løpsspann sesongen 2007 (hvilket vi heller ikke klarte..). Bjørn hadde i 2006 kjøpt en meget god hund fra Terje Svendsrud, Buffy, og vi klarte å lease Ninni, moren til Buffy, parret med Buffys pappa Rulle, for å få helsøsken til Buffy. I dette kullet ble det født 6 valper, hvorav en måtte avlives pga en medfødt lidelse. Vi beholdt tre valper, solgte en valp og en som unghund rett etter innkjøring. De to tispene vi beholdt ble knallgode, de gikk som lederhunder og var veldig stødige. Dessverre måtte vi avlive Willow etter at hun hadde spist litt av duken under singelen i hundegården, det var et stort tap for oss. Vi avlivet også Buffy samme sommeren da hun var ekstremt redd for torden og det var det mye av. Så den sommeren gikk vi i minus med to lederhunder... Dawn er fremdeles på spannet, og har vist seg å være uerstattelig ved passeringer etter at spannet har blitt angrepet av andre spann flere ganger - det bryr hun seg ikke det minste om. Kanskje den tøffeste vi har, men hun har ikke helt den toppfarten vi etter hvert har fått og ikke like intens som de mer sprintavlede hundene våre.
Kull #3: Vi forsøkte en ny kombinasjon for å få flere lederhunder, der vi avlet på Whiskys datter Baileys med Quark, en hund med distanselinjer. Vi beholdt tre og solgte tre fra dette kullet. Dessverre hadde hannen vi beholdt antakelig en medfødt feil og måtte avlives, Blondie solgte vi for tidlig pga plassmangel i hundegården og Bell viste seg å bli altfor liten for oss.
Kull #4: Vi hadde kjøpt inn en meget god tispe fra Edland/Gausereide, som vi parret med den eminente lederhunden Tiger. Twist, tispa, var også en god lederhund, men etter en smell med et annet spann ville hun ikke gå i front mer og trivdes bedre i point. Tiger var jo nesten en like god lederhund som sin mor, han gikk inn til seier i NM i 2005 i singel led og med fem hunder på spannet, han hadde en psyke som var uslåelig. Vi regnet med at Tigers harde psyke ville balansere godt med Twists noe mykere, og vi håpet på gode lederhunder med den samme intensiteten og arbeidsmoralen som sien foreldre. I dette kullet beholdt vi to tisper og en hann og solgte en hann til Terje Mathisen, som aldri ble noen god trekkhund. De vi beholdt selv ble derimot meget gode, tispene går som kommandoledere og hannen var en intens trekkhund som dessverre fikk et brudd i mellomhånda og ble avlivet i 2010. Cheetah har uheldigvis vært plaget med en vond skulder og ikke gått mange løpene i sitt liv, mens Puma jo har vist seg å være veldig verdifull for oss og har løpt spannet inn til seier siden sin første sesong. Størrelsemessig er de veldig ujevne, Cheetah er for stor, Puma er for liten mens Leo hadde vel perfekt størrelse.
Kull #5: Neste tispe ut i våre avlsplaner var gale, lille Com som vi har kjøpt fra Ole Johnny Dokken. Hun er helt ekstrem, har en trekkiver og et pågangsmot som vi aldri har sett før, og er også en super kommandoleder (hun er ikke så smart, så hun har ikke så mange egne meninger ;-)). Hun er dog noe liten, men det gjør nesten ikke noe med denne psyken! Til henne valgte vi å gå for en hannhund fra rene sprintlinjer, Fun Racing Brimi fra Hege Ingebrigtsen. Til alt hell klaffet løpetiden med løp på Hamar så vi kunne la de to ha en date der og slapp en lang kjøretur! Det ble bare fire valper i dette kullet og vi beholdt alle selv (naturligvis!). Tre tisper og en hann. Dette har vist seg å være en helt rå kombinasjon, de er vanvittig raske med nydelig løpesett, harde på lina, intense og helt fantastiske lederhunder, ihvertfall søstrene Freia, Nora og Idun. Freia er en hund som i sin første løpssesong nektet å la seg degradere til point (vi hadde tenkt å spare henne siste dagen), og rett og slett sa helt tydelig ifra at den eneste plassen hun kunne tenke seg å gå på var aller først ;-) De er litt små av størrelse, særlig Freia. Toro har perfekt størrelse og de to siste tispene er nokså greie selv om vi gjerne skulle hatt dem et par kilo større.
Kull #6: (Vi hadde først et tyvparringskull med distriktsbefrukteren Leo og hans kusine Bell, der ble det to hanner som vi solgte begge to). Vi skulle egentlig hatt et kull på Baileys, for å lage en etterfølger til henne da hun begynte å bli gammel og viste tegn til å heller ville gå på tur en trekke tur. Dessverre ble ikke dette kullet noe av, hun ble parret med Brille til Marte Heilemann/Ø. Varhaugvik, men ikke fullt to uker etter døde hun stille og fredelig i hundehuset sitt, bare 8 år gammel. Da ingen av Bjørns hunder var aktuelle som en lederhund for meg fikk jeg lov til å bruke søte lille Puma i avl den sommeren, og på henne brukte jeg Baileys' sønn Bruno, som bor rett ved oss. Han har ikke blitt brukt som trekkhund, men har egenskapene i orden og siden forrige kombinasjon med de samme linjene faktisk viste seg å bli veldig gode hunder (Leo x Bell) håpet jeg at dette skulle bli likedan. Jeg var helt avhengig av å få en lederhund i dette kullet, og da den første valpen kom ut, en tispe som var helt lik Baileys i tegninger og farge, så visste jeg at dette var den jeg hadde håpet på. Og gjett om hun har blitt! Irish er akkurat passe i størrelse, både som spannhund men også som pulkhund/snørekjøringshund for meg, og hun har alle egenskapene jeg ønsker. Helt stille og rolig i gården, perfekt pels, trekker akkurat passe intenst og har gått i led siden hun ble innkjørt. Hun kan også være med løs på tur med Ridgebackene, og er knallfin på innkalling. Av de andre valpene i dette kullet havnet en hos pappaen sin, to ble solgt sammen til en turkjører og tre ble solgt sammen til en annen Ramarsk kennel. Sesongen 2011/2012 gikk Irish som hovedleder på NM 8-spann (4.plass) og som leder to av fem dager i Norway Trail (3.plass), og søsknene hos Ramarsk hadde sin løpsdebut og vant like gjerne Rørosløpets seksspannsklasse med Imola i singel led pga løpetid ;-) Irish ble dessverre avlivet sommeren 2012 pga en rekke anfall, som kom etter en tøff treningstur i relativt høy varme.
Kull #7: Ble en gjenparring, samme kombinasjonen som i kull #5. Com var så snill at hun nok en gang fikk løpetid timet med årets første løp på Hamar slik at vi kunne treffe Brimi igjen ;-) Samme antall valper som sist men to hanner og to tisper denne gangen. Vi beholdt alle, og etter deres første løpssesong kan vi konkludere med at Rupi er en fantastisk hund, en meget god og rask lederhund, Yen er veldig rask men har ikke gått like mye foran. Brødrene Dollar og Pund gjorde virkelig jobben under Norway Trail, og vi er sinnsykt fornøyd med dem.
Kull #8: Til Com's siste kull valgte vi å bruke vår egen Indy (Hege I.), som har vist seg å være en utrolig god lederhund med styrke og utholdenhet selv om han er en renavlet sprinthund. Dette blir hans første kull, og vi er veldig spente på dem. Det ble 6 valper, vi beholdt to hanner og to tisper selv og solgte en hann og en tispe. Til stor forundring har disse fått en helt utrolig pelskvalitet - til tross for at Indy ikke har spesielt god pels, og de to tidligere kullene med Brimi har blitt bare helt på grensen. Ved deres første sesong høsten 2012 har vi tre valper igjen, den brune tispa og de to brune/beige hannene. Tispene vi satt igjen med ble veldig små så vi solgte den ene. De er litt variable i intensitet, som sine tidligere halvsøsken. Vi regner med at Langbein, som er den største, vil komme for fullt når treningen begynner på snø, det har vi vært vant med fra før med hannene som har vært litt langsomme. Mikke og Dolly viser god intensitet og arbeidsmoral allerede.
Kull #9: Da vi ser at vi trenger mer lederhundkvaliteter, tøffere hunder som ikke bryr seg om de blir dyttet litt på av andre spann valgte vi å parre Dawn vinteren 2012. Litt uheldig mtp Norway Trail der hun ikke var særlig interessert i å delta ;-) Dawn har vært en suveren leder hele sitt liv, og har faktisk ved to anledninger blitt bitt av forbipasserende hunder i spann uten at vi har lagt merke til noen reaksjon på henne, og har til vår overraskelse sett at hun har hatt sår når vi har stoppet ved bilen - det vi trodde bare var en utagering har vært et angrep, og Dawn går ufortrødent videre og passerer andre spann uten å blunke. Vi parret henne med en hund vi har stor tro på i kombinasjon med den mer polare Dawn - Pluto til Karoline C. Øksnevad. Han er vorsteh/pointer/saluki/greyhound og brukes i nordisk stil, og vi ser med spenning frem mot kullet som forventes født i uke 16! Det ble et stort kull, og vi endte opp med å beholde hele seks stykker, det har vi ikke gjort siden Whisky's kull med Mike ;-) Disse ser så lovende ut at vi ikke klarte å selge flere, vi må vente til vi har kjørt dem inn og ser hva som bor i dem mtp distanse og fart. Den ene hannen, Sirius, har blitt veldig høy og langbeint, så han venter vi litt med å kjøre inn, de andre er rett rundt hjørnet nå (november 2012). De fem andre er veldig jevne i størrelsen, de er alle veldig raske, veldig sosiale, og veldig godt bygget! Faktisk er nok dette det flotteste kullet vi har hatt rent bygningsmessig, så om eksteriøret her kan omsettes i fart, utholdenhet og holdbarhet har vi suksessoppskriften ;-) Etter to år har vi igjen to hanner og en tispe, de andre har vært veldig moderate i intensiteten. Vi valgte å bruke den største hannen, Sirius, i avl med Nora, han er en fantastisk hund.
Kull #10: Vi valgte til dette kullet å bruke vår Alaska-import fra Egil Ellis (hadde vi visst at han kom til Sverige to år senere hadde vi kanskje ventet ;-)). Rino ble parret med Idun, og resultatet ble et veldig jevnt kull på 6 stk der vi sitter igjen med 4 etter halvannet år. De er dessverre små, særlig tispene. Idun er jo av våre minste tisper, og Rino ingen stor hannhund, men vi ante jo ikke hvordan noen av dem kom til å avle. De er heldigvis intense som bare det, akkurat som om de kompenserer for størrelsen ;-) Snille og trivelige.
Kull #11: For å gjøre et forsøk på å få opp størrelsen noe da vi skulle parre Iduns søster Nora for første gang ville vi bruke en større hannhund med rette kvaliteter. I vår egen hundgård sto Sirius - han har størrelsen, lederegenskapene, gemyttet og eksteriøret, og valpene ser bare s m a s h i n g ut!! Vi håper bare de fortsetter å vokse jevnt og trutt, så de blir der vi håpet - imellom mor og far et sted. Vi beholdt alle, med unntak av en som var påtakelig mye mindre enn de andre.
Kull #12: Når vi fikk tilbud om å låne Hexa fra Lindahl's til et kull var vi ikke sene å be ;-) Jeg har siklet på Hexa i flere år, hun har mange kvaliteter vi liker. Når vi hadde henne her forelsket vi oss begge to, så det var bare såvidt de fikk henne tilbake ;-) Hexa ble parret med vår egen Pund, bror til Nora og Idun, han har meget gode lederegenskaper, bedre pels enn mange, godt gemytt og god bygning. Vi splittet kullet i to og endte av en eller annen grunn opp med å beholde alle tre "våre" selv... Dette ble valper med veldig god arbeidsmoral, og vanvittig trivelige. Helt stille i hundegården, og sosiale og flotte!
Kull #13: I Noras første kull ble noen små, noen større. Til det neste kullet forsøkte vi igjen å finne en hannhund med litt størrelse, i tillegg til de rette lederhundkvalitetene. Hos Team Lindahl tror vi at vi fant han vi lette etter, en hannhund etter Vixen X Tøf.
Kull #14: En av de tre valpene vi beholdt fra Kull #12, Ice, viste veldig tidlig meget gode takter både som lederhund og trekkhund generelt. Intens, hardtarbeidende, veldig fokusert. Vi besluttet derfor å ha et kull på henne sommeren 2016, da rekker hun akkurat å komme inn i spannet igjen til neste sesong. For å matche den store andelen fuglehund i Ice gikk vi tilbake til våre litt eldre linjer, et kull med nesten 100% lederhunduttelling. HP Tamada har litt høyere huskyinnslag, han er fra linjer vi kjenner veldig godt og som inkluderer noen av de beste lederhundene vi og andre har hatt noensinne. Vi har stor tro på at dette blir valper med sterk psyke og høy intensitet og fokus for lederhundoppgaver!
If you have entered this page through Google or other search engines, use the link below to get to our mainpage and have the full menu of choices.