Trekkhund/Alaska Husky/Eurohound/Scandinavian hound
De hundene vi har kan vel igrunnen ikke kalles Alaska Husky, til det er den for innblandet av vorsteh, pointer, greyhound og andre raser. Men i mangel av enighet om et navn for den Skandinaviske stammen av konkurransehunder innenfor sprint- og mellomdistanse og tildels også langdistanse sier vi gjerne AH-mix, evt Eurohound/Eurodog eller Scandinavian hound.
Alaska Huskyen ble som navnet tilsier avlet i Alaska. Det har blitt importert en god del av disse hundene til Norge, Sverige og Finland og så har de etter hvert blitt blandet med særlig vorsteh og pointer, men også greyhound og ulike setteraser, for å få frem en hund som er raskere og med mer intensitet enn de opprinnelige AH'ene. Nå er det såpass mange generasjoner siden at de færreste mellomdistansekjørere nå kjører (eller avler) førstegenerasjonsblandinger (også kalt halvinger da de er 50% fuglehund), men isteden har hunder som er resultat av flere generasjoner parringer mellom slike blandinger. I sprint, særlig i de små spannklassene, er det fremdeles både mye renrasede vorstehere og en del halvinger.
Disse hundene er veldig ulike i både bygning/eksteriør, gemytt og kapasitet, og de fleste kenneler har "sin" type som de trives med og avler mot. De jeg beskriver videre er den typen vi avler mot og som vi trives med å ha og kjøre med. Flaks for alle hundekjørere er det ikke en godkjent rase så de kan ikke stilles ut på eksteriørkonkurranser/hundeutstillinger og dermed blir de sjelden avlet for annet enn bruksegenskaper. Dette er med på å holde rasen fri for sykdommer og gemyttfeil, for slike hunder får man ikke kjørt med og man vinner ihvertfall ikke løp med dem! Derimot skal det advares mot avl av "Alaska Husky" på finn.no av folk som aldri har kjørt et hundespann, disse hundene trenger ikke ha noen av de egenskapene rasen skal ha og ofte er det en god slump border collie i dem også. For all del - det selges mye gode hunder og valper på finn, men om du skal benytte hunden til trekk er det viktig at du spør vedkommende som selger den om den eller foreldrene har vært brukt i hundespann, til turistkjøring eller konkurranse, og se om de finnes på stamtavla. Det i seg selv er heller ingen garanti, men ihvertfall en god start.
Helse:
Det er vel så og si ingen helseproblemer på denne hundetypen. Dersom man unngår å havne i innavlsfella - dvs å bedrive såkalt "linjeavl" som i de aller fleste tilfeller er renspikket innavl, gjennom generasjoner, slik som rasehundene har vært avlet, så unngår man også å fiksere enkeltalleler, som kan gi sykdom i homozygot form. Innavl gir reduksjon i heterozygositet og reduksjon i totalt antall alleler, dvs at variasjonen minskes. Når det blir mindre variasjon blir det også mindre muligheter for å oppnå avlsfremgang, så alt i alt er innavl en negativ fremgangsmåte, selv når det gjelder egenskaper og prestasjoner. Den gamle tanken var jo at man befestet prestasjonsegenskaper ved tett innavl/"linjeavl" på individer med over snitt gode prestasjoner, men sannheten er at det finnes så mange hunder med feks gode lederhundegenskaper i dag, at det ikke er noe problem å avle gode lederhunder med ubeslektede foreldredyr. Gode trekkhunder er også avlet for gode prestasjoner i generasjoner, så det er ikke slik at det dukker opp hummer og kanari om man parrer to ubeslektede trekkhunder med de samme egenskapene, slik situasjonen var når man skapte raser for flere hundre år siden - den gang veldig få hunder hadde de egenskapene man selekterte for og man selvsagt kunne risikere at ingen av avkommene i et kull hadde de egenskapene man ønsket. Nå florerer det av hunder som er avlet for både trekkegenskaper, lederegenskaper, sosiale egenskaper og hva man nå måtte ønske å selektere for, og 2 + 2 blir faktisk 4 selv om hundene ikke er i slekt ;-)
Pels:
Du kan få hunder med kort pels, lang pels, tykk pels og tynn pels, det er hva du skal drive med som avgjør hva slags pels du skal se etter. Vi avler for en ganske kort pels, men med underull, slik at hundene ikke går seg varme under løp. Det gjør at de forbrenner mer energi bare på å holde varmen selvsagt, og hundehusene må være bedre isolert om vinteren. Vi kan heller ikke reise på ukesturer med våre hunder og forvente at de ligger ute i snøen, da må de ha halm, dekken og enorme mengder fôr. Pels er ikke hovedfaktoren i avlen vår, men vi vil helst ikke ha for dårlig pels heller, med slitasjeproblematikk grunnet seletøy etc.
Poter:
For mellomdistanse er det et problem med slitasje av huden under tredeputene, særlig under høsttreningen på grusveier. Vi bruker potesokker for å minske problemet, men det er særlig de største og mest intense hundene som sliter potene. I langdistanse er det andre problemer, sprekker mellom tredeputene, i huden, det er ikke så utbredt på de kortere distansene. Vi forsøker hele tiden å avle mot hunder som sliter minst selv om de er intense, men ser nok at vekt er av stor betydning her.
Matlyst:
En av de viktigste tingene for en trekkhund er å ha god matlyst selv om den er sliten. Dette er noe vi hele tiden fokuserer på og avler mot, og de fleste hundene våre spiser og drikker godt selv under løp.
Mentalitet:
Det viktigste for en trekkhund er psyken. En god trekkhund er god fordi den elsker å trekke og jobbe i spann, og da er det meste annet underordnet. Selvsagt må den ha et funksjonelt eksteriør for å ikke få slitasjeskader og liknende, men det er det mentale som avgjør hvor god hunden er. Men i tillegg til å elske å trekke i spann må den helst ha selvtillit nok til å gå i front, og egenskaper som gjør at den kan bli en god kommandoleder. Eksakt hva disse egenskapene er er vanskelig å si, jeg har ennå ikke klart å finne en standard for en god lederhund. Men vi avler helst lederhund-lederhund kombinasjoner for å sikre at høyest mulig andel av avkommene også blir lederhunder. Kun unntaksvis bruker vi en hund i avl som ikke kan gå foran, og som regel har den kunnet gå foran men har fått ubehagelige opplevelser i innlæringen som har gjort at den feks ikke vil passere andre spann eller liknende.
Sky hunder er det litt for mange av blant huskyene, men som regel vil en hund med mye innslag av fuglehund være ganske så sosial. I tillegg er de også avlet for sosiale egenskaper med andre hunder slik at de kan bo og jobbe i flokk uten krangling. Dette gjør at de går fint med det meste av andre hunder da kranglete individer ikke vil egne seg i spann og ikke avles på.
If you have entered this page through Google or other search engines, use the link below to get to our mainpage and have the full menu of choices.