Vi startet nesten hjemmefra, ved Bysetermåsan og gikk blåmerket sti til Vangen og så til Tonevann fredag kveld. Her campet vi for natten, et kjempefint vann. I "nabovannet" Mosjøen bodde det en stor beverfamilie som jeg fikk hilse på! På bare noen få meters hold plasket de og lekte helt til jeg snudde og skulle hente Bjørn - da knakk jeg en kvist og *smekk* med halene og borte var de...
Sånn så solnedgangen ut ved Tonevann fredag!
Lørdag morgen opprant og vi sto opp når vi hadde planlagt (uten å gå nærmere inn på det...). Ferden fortsatte videre mot Mønevann der det ifølge Sigurd Senje (forfatter av boka "Østmarka" utgitt i 1974) skulle ligge noen idylliske plasser.
Det var greit terreng og mye skogsbilvei så etappen gikk forholdsvis fort. Det var dessverre et ganske gjengrodd vann og fristet ikke særlig til bading så vi valgte å fortsette mot Krokvannet for å finne et sted for natten fremfor en lengre lunsjrast ved Mønevann.
Her er den kvinnelige delen av reisefølget utenfor Finnland (en av de gamle setrene/husmannsplassene ved Mønevann).
Oisann - det var visst overtall av jenter med?!
Ved nordre Krokvannet fant vi derimot verdens beste badeplass og ble der en times tid (noen er litt trege med å komme seg ut i vannet - og det er IKKE den kvinnelige delen av reisefølget!). Bikkjene svømte, Kamilla svømte og Canadagjessene svømte - nærmere og nærmere... Det var nesten så de var litt plagsomme faktisk så de er tydelig vant med både mennesker og maten til menneskene!
Vi ville gå litt videre før vi slo oss ned for natten og endte opp ved Tappenbergvannet.
Her hadde vi teltplassen helt til høyre i bildet, ganske høyt over vannet. Til venstre i bildet ser man Falkehøgda som strekker seg som en odde utover og nesten deler vannet i to.
Aisha ved teltplassen, sørlige del av Tappenbergvannet.
Denne plassen delte vi med herr og fru hegre (ardea cinerea) og en mann fra OFA som prøvde fiskelykken fra båt.
Det var også en stor andel flekkflue og andre stikkende/bitende flygende insekter der så kroppen er full av stikk og kjennes noe hoven ut ennå...
Aisha gikk med kløv hele veien som inneholdt maten til begge bikkjene samt regntøyet mitt og andre ting det er kjekt å kunne nå frem til relativt raskt (ingenting som ikke tåler vann - Aisha er glad i å bade...). Det er første gang Aisha går en hel helg med kjøv så hun ble nokså sliten. Binti er jo bare seks måneder og for und til å gå med kløv men hun ble også sliten og sov godt om kvelden/natten!
Her er de begge to litt etter at vi har kommet frem og slått opp teltet. Deilig å hvile i lyngen. Fra Mønevann og hit var det mest sti, noe rødmerket skiløype samt litt vei. Godt det har vært så tørt i sommer så skiløypene nesten var som blåmerket sti å gå på!
Vakre Binti i lyngen.
Binti har vært helt eksemplarisk å ha med seg på tur - akkurat som sin mamma Tamio. Hun går pent i båndet selv om vi har trent særdeles lite på å gå i bånd, maser aldri, kan gå bak, på siden og frem på kommando (nesten av seg selv, trengte bare en eller to repetisjoner) og sover gjerne i teltet oppå Bjørn eller meg om hun ikke klarer å dytte oss vekk i løpet av natta...
Bjørn har også vært eksemplarisk å ha med - nesten ikke noe masing eller klaging på turen ;o)
Men så har han fått bestemme litt han også og han hadde med bok som han kunne lese mens jeg fisket og gjorde andre ting...
Det var mye fisk i vannet, det vaket uavbrutt. Men de var ikke spesielt bitevillige - hverken OFA-mannen eller jeg hadde stor suksess (jeg fikk totalt to små abborer hele turen, den ene her og den andre i Mosjøen fredag kveld).
Her ser man et vak ca midt i vannet mot Falkehøgda.
Vi var kjempeheldige med været, selv om det på forhånd var spådd regnvær fikk vi bare noen dråper fredag kveld og en skur eller to natt til søndag. Men vi hørte torden hver kveld og det var en del mørke skyer på alle kanter!
Sånn så det ut lørdag kveld over horisonten men det så verre ut enn det var.
Søndagen opprant med overskyet vær og det hadde regnet en del om natten men ikke mer enn at det egentlig var litt deilig. Friskt og godt ble det og perfekt turvær egentlig.
Her er vi klar for dagsetappe og hjemtur søndag, Bjørn og hundene. Vi bar med oss en del, men selv om vi er utrente og ikke har hatt sekk på ryggen på nesten to år gikk det overraskende greit og stølheten gikk over etter noen kilometer...
Aisha var som sagt veldig flink og bar kløven med relativ stor forsiktighet (til Aisha å være i alle fall!).
Her utsikt over søndre Krokvann. Østmarka er mange steder trolsk og stemningsfull og dette er en av de virkelige perlene (selv om det er umulig å få gjengitt på stillbilde...)
Binti ble etter hvert såpass sliten at vi måtte ta noen pauser for at hun skulle få hentet seg inn da hun ofte ba om det.
Det var vel flere som var glade for det egentlig...
Her fra en pause et sted over Mosjøhøgdene, bare noen få kilometer før vi er fremme ved start/mål! Her er vi til gjengjeld ferdig med turens mest krevende etappe.
Strekningen Delisetra - Tangentjern var bratt, full av trær som hadde falt over stien og mange steder måtte vi være både fjellklatrere og utøve annen risikosport...
På grunn av sliten hund og mann ble det veistrekningen forbi Børtervann og tilbake til bilen selv om den noe påståelige mannlige delen etterpå måtte innrømme at det nok var mer slitsomt for føttene å traske på grusvei enn på sti... Så neste gang blir det nok stien som "mor" foreslår ;o)